Prosjektet og arkitekturen
Interiørkonseptet i Vannlinja er utviklet med et klart mål: å skape boliger med en helhetlig atmosfære, og som skaper ro – bygget på naturlige materialer og varige kvaliteter.
Bokvalitet, ment å vare.
Når arkitekten bak boligprosjektet Vannlinja på Hamar skal beskrive ambisjonen for prosjektet, starter hun med ett ord: bokvalitet.
For Rannveig Yli har det også denne gangen vært viktig å tenke helhetlig rundt hvordan det oppleves å bo i et bygg. Fra leilighetenes planløsninger, tilgang på dagslys og romfølelse, til inngangspartiene, materialene i fasaden og møteplassene mellom boligene. Jobben har hele tiden vært den samme: bokvalitet på alle plan.
For arkitektene har det vært viktig å gi Vannlinja gode fellesområder. Det er gjerne her man møter sine nye naboer, og skaper et fellesskap med resten av oppgangen. Vannlinja har fått en stor felles takterasse samt et orangeri i bakgården, begge ment som nettopp slike uformelle møteplasser for beboerne.
Bakgården er også utformet slik at den er lett tilgjengelig for alle beboerne, med god adkomst fra alle oppganger. Til tross for enkel tilgang for alle, oppleves uterommet som skjermet, noe som også utformingen mot strandpromenaden ivaretar. Her skal alle kunne finne en plass, enten man vil samle en liten gjeng eller sitte litt for seg selv i ro og fred.
Materialvalgene i prosjektet er gjort med tanke på varighet og kvalitet. Mange prosjekter bruker i dag skjermtegl eller rimeligere varianter. For Vannlinja har vi valgt den ordentlige teglen. Det er et klassisk materiale som gir tyngde og kvalitet til bygget, og som er ment å vare over tid.
I fasadene er det også arbeidet med detaljer i selve teglforbandet. Små grep i murverket markerer etasjeskiller og gir fasaden mer dybde og karakter.
“Visjonen har vært å skape god bokvalitet på alle plan.”
Rannveig Yli, Arkitekt
Arkitektene har vært opptatt av at Vannlinja skal oppleves som en naturlig del av Hamar sentrum – en forlengelse av byen – og at prosjektet skal være forankret i Hamars eksisterende materialbruk. Material- og fargevalg er derfor ment å se mot det historiske Hamar sentrum. Det største bygget utføres i en lys, sandfarget tegl, mens bygget nærmest Mjøsa får en mer tradisjonell rød tegl, ment å peke tilbake på de fredete jernbaneverkstedene som fortsatt ligger på området. Samtidig er prosjektet tydelig moderne i detaljene.
I arbeidet med Vannlinja har arkitektene prioritert de varige kvalitetene i prosjektet – kvaliteter som blir stående, uavhengig av trender eller personlige tilvalg. Dette gjør at det er lagt stor vekt på rom som oppleves gode å være i, og planløsninger som gir en viss fleksibilitet.
“Tanken er at det skal føles stedegent, men samtidig nytt.”
Noe av det mest særpregede ved Vannlinja er likevel beliggenheten. Tomten ligger helt ned mot Mjøsa, mellom to grønne allmenninger og tett på strandpromenaden. Samtidig vil det være en sjelden vakker utsikt som strekker seg helt ut i Mjøsas horisont.
Denne kvaliteten har vært et viktig premiss i arbeidet med prosjektet og det har blitt jobbet mye med hvordan byggene plasseres, slik at flest mulig får nyte nettopp denne spektakulære utsikten. Balkongene er også utformet for å få mest mulig ut av solforholdene, og flere av dem går rundt hjørnene på bygget, slik at man får både sør- og vestvendte uteplasser.
For arkitektene har målet vært et godt samspill mellom inne og ute. Og at man faktisk bruker utsikten og dagslyset som finnes her i Vannlinja, til å skape en helt unik opplevelse for de som velger å flytte inn.
Illustrasjonsfoto: Dark arkitekter og Tegmark
Mellom byen og Mjøsa
I Vannlinja er uterommene ikke bare noe man beveger seg gjennom, men noe man oppholder seg i. Fra Hovedgata og ned mot Mjøsa er det lagt til rette for et sammenhengende landskap av grønne rom, oppholdssoner og forbindelser, utformet for både hverdag og fellesskap.
Arbeidet med Vannlinja har tatt utgangspunkt i stedet. Beliggenheten mellom byen og Mjøsa gir en tydelig retning for hvordan uterommene organiseres. Fra det urbane i nord til det åpne landskapet mot vannet i sør. En viktig del av grepet i Vannlinja er hvordan området knyttes sammen. To allmenninger strekker seg fra Hovedgata og ned mot strandpromenaden, og fungerer som åpne forbindelser gjennom bebyggelsen. Her legges det til rette for en naturlig bevegelse gjennom området, der både beboere og besøkende kan bevege seg mot vannet. Allmenningene er utformet som grønne gangforbindelser, med vegetasjon, oppholdssoner og siktlinjer som trekker blikket mot Mjøsa. Samtidig gir de enkel adkomst til boligene og uterommene rundt.
“Målet har vært å skape et uterom som er godt å bruke”
Kari-Elisabeth Haugan, LARK Landskap
Mellom byggene ligger et sørvendt gårdsrom, løftet opp fra strandpromenaden og med utsikt mot vannet. Her er det lagt til rette for ulike former for opphold, fra lek og aktivitet til roligere soner.Gårdsrommet er organisert med flere oppholdssoner, med faste benker og fleksibel møblering som kan tilpasses behov gjennom året. Det er også blitt integrert elementer for lek, blant annet en sandkasse, lekeskulpturer og områder for uformell aktivitet.
Oransjeriet gir prosjektet en ekstra kvalitet og gir beboere et samlingspunkt for dyrkning og fellesskap. Oransjeriet kan være et rom for små dyrkningsprosjekter, grønne gleder og hyggelige møtepunkter mellom naboer.
Rundt oppholdsarealene rammes uterommet inn av frodige og grønne beplantningsfelt som gir en lun og innbydende atmosfære gjennom årets fire sesonger. Vegetasjonen er valgt for å gi et grønt og variert uttrykk, med stedegne arter som tåler klimaet ved Mjøsa. Samtidig er beplantningen holdt lav nok til å bevare utsikten mot vannet.
“Det har vært viktig å skape gode overganger og forbindelser, slik at prosjektet oppleves som en del av byen.”
I arbeidet med uterommene har det også vært viktig å skape gode overganger mellom private og felles arealer. Mot leilighetene i første etasje etableres det grønne buffersoner med beplantning, som gir en opplevelse av noe privat uten å stenge området av.
Dette grepet bidrar til å skape et uterom som både er åpent og inkluderende, men samtidig oppleves rolig og oversiktlig. Lengst sør i prosjektet kobler uterommene seg på strandpromenaden, som vil være en viktig del av livet langs Mjøsa. Her er det lagt til rette for både bevegelse og opphold, med varierte bredder på gangsonen og flere oppholdssteder for rekreasjon. Sittekanter og benker gir mulighet for å vende blikket mot vannet, enten man er på vei et sted eller ønsker å bli sittende. I tilknytning til oppholdssonene er det også blitt integrert lekeelementer som inviterer til aktivitet og samspill, uten å skille seg ut som egne, avgrensede lekeplasser.
“Mange som flytter hit kommer fra hus med hage. Da er det viktig at de felles uterommene kan tilby en opplevelse av skjerming og privathet, samtidig som de legger til rette for uformelle møter og en tilhørighet til et større fellesskap.”
Materialer og vegetasjon er valgt med tanke på både varighet og tilpasning til stedet. Det legges til rette for bruk av stedegne arter, som tåler værforholdene langs Mjøsa og bidrar til biologisk mangfold. Overvann håndteres i åpne løsninger i landskapet, der vannet ledes gjennom grønne områder før det føres videre mot Mjøsa. Samtidig etableres vegetasjonssoner som gir skjerming og ivaretar hensyn til naturreservatet i Åkersvika. For landskapsarkitektene handler Vannlinja om mer enn utforming av enkeltområder. Det handler om helheten og om hvordan uterommene bidrar til nettopp: livet mellom byggene.